Jeg startet på 97.8 kg og er 175 cm høy, da var min bmi på 31.9, å Mitt drømme ønske var å gå ned til 65 kg.
Da jeg laget dette målet så var det bare et drømmemål, jeg visste ikke om jeg ville gå ned mindre eller mer, men jeg tenkte det var ok i forhold til bmi som ikke er særlig bra måling å gå utifra.
Som de fleste vet så tar ikke bmi med muskler, benbyggning, o.l
Mens jeg holdt på så tenkte jeg at 70 var ok å at det kunne bli min idealbvekt så når jeg fikk et platå
(stillstand) på 71 som stabiliserte seg på 72 ca i mars 2011 så tenkte jeg bare at her kunne jeg stå en stund å kanskje bli fornøyd med. Men når du er nesten avhengig av å se på vekta at den går ned så er det ikke så gøy å stå stille såpass lenge.
Jeg måtte finne noe annet å se forbedringer på
Jeg valgte å begynne å trene mer styrke istedefor tredemølle, å det har hjulpet på ;). Det er kjekkt å se musklene vise litt bedre, å ikke minst er det knall gøy å trene :D
Jeg trengte noe mer, så jeg bestemte meg for at nå skulle jeg finne ut hva drømme jobben min var.
Grunnen til jeg ikke gikk/går på noe skole, men har gått hjemme + prøvd noen praksisplasser. Den er det at når jeg søkte videre etter vg1 designe og håndtverk så visste vi ikke om vi skulle bo i haugesund, stavanger eller bergen, vi visste bare at vi skulle finne oss noe å leie sammen. Da vi fikk muligheten til åsså låne et hus som tidligere oldeforeldrene til Eivind har bodd i, mot at vi ryddet ut, pusset opp, fikset med ny varmtvannstank, vannpumpe, + + + så takket vi selvfølgelig ja, det betydde at vi kunne bo på liltlaskog som er der eivind har vokst opp. Mormoren hans bor rett vesiden av oss i ett annet hus. Dette betydde at vi ble i haugesund/tysvær.
Når jeg søkte på skole fikk jeg beskjed om at jeg kunne komme inn alle tre plassene, alltså stavanger, haugesund og bergen. Når jeg fikk svar så var jeg kommet inn i stavanger som gjorde at når jeg takket nei på den siden vi bodde haugesund/tysvær så fikk jeg ikke søke meg inn på haugaland i haugesund. Jeg ringte å snakkte med de som styrte å de kunne fikse slik at jeg ble med på andre inntak.
Jeg kom også inn 2 plasser i bergen, som jeg også måtte takke nei til siden vi hadde hus.
Alltså jeg kom lett inn å hadde gode karakterer.
Men så kommer det som førte til alt dumt.
Jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå en dag på skolen i uka og resten utplassert. Siden jeg har blitt så mye utestengt og mobbet på skolen oppigjennom årene fordi jeg er med de som ikke har noen å være med, fremfor å være med de som mobber dem, å da blir du atomatisk mobbet og utestengt selv også.
Jeg tar lett til meg ting å gikk å bærte på andres smerter for at de hadde det vondt + mine egne i mange år. Det første til ryggsmerter og dårlig immunforsvar. Dette gjorde at skole var vanskelig.
Når jeg da fikk beskjed om at jeg kunne være 1 dag på skolen å resten i en bedrift så ville jeg jo mye heller det. samme hva det var.
På vei til OT oppfølgingstjenesten så fikk jeg telefon om skoleplassen å fikk beskjed om at jeg hadde fått den men at de kunne stryke meg hvis jeg ville gjøre det på denne måte. Ok sa jeg da, for jeg ville jo dette mer.
Etter å ha kommet på OT skulle han fikse opp dette, Slik at jeg fikk det som jeg ville.
Men det endte med at nå fikk jeg ingenting siden jeg hadde sagt ok til at jeg da ikke trengte plassen. Det var jo det jeg hadde fått beskjed om at var rett jo.
Da måtte vi gjøre noe annet slik at jeg hadde noe å gjøre når jeg stod der uten skoleplass grunnet dumme folk som informerer feil.
Han fra OT er det dummeste jeg har vært borti å han skrev i papirene min at jeg ikke kom inn på noen skole. Jeg som hadde kommet inn 4 ganger, 1 i Stavanger, 2 i Bergen og på haugaland.
Det han skrev tok jeg veldig til meg å fikk skikkelig dårlig selvtillit og angsten begynnte å utvikles.
Når jeg ble sendt videre til Kari på OT som skulle hjelpe meg ut i jobb forklarte jeg alt til henne.
Jeg måtte finne jobber jeg ville ha som jeg kunne ha lærlingplass hos men først 1-3 månedersprøvetid/praksisplass. Hun ble med og møtte de etter at jeg hadde snakket med dem, men så fucka hun det opp helt. Hun sa jeg ikke var komt inn på noen skoler , (hver gang hun sa det ble jeg tråkket lenger og lenger ned) og at de kunne få bruke meg gratis opp til 3 år om de ville.
Dette førte jo til at de ikke ville ha meg alikavell. Det var også plasser jeg hadde funnet som hun sa hun skulle møte de, men ikke gjorde. Så da tok de MEG lite særiøst når HUN ikke gjorde som hun skulle.
Det endte opp med at jeg gikk hjemme i huset vi låner i 1 år uten penger. For nav tar ikke en jente på 18 år seriøst så da sa de bare at jeg ikke hadde krav på noe.
Etter 1 år ble mamma med bort en gang, og farmor kom helt fra stavanger å ble med en annen gang. Da ble det fart på sakene for farmor kunne reglene så da begynte de å meg en 4000 i måneden i starten som gikk opp til 7000.
Jeg prøvde også ut praksisplasser men var så mye syk pga dårlig immunforsvar og kronisk bihulebetennelse (sistnevnte skal jeg få operert 27 april 2012 endelig!)
De trodde ikke på at jeg var syk selv om jeg hadde feber, pencillinkurer og rinexin. Det hadde jeg også med på jobb. De ble skikkelig frekke i oppførselen å satte meg til de verste oppgavene å samlet seg i en gjeng for å snakke og kose seg mens jeg gikk rundt alene å måtte gjøre alt. Denne perioden fikk jeg bare 250 kr dagen da da ble så si ingenting i måneden siden jeg var så mye syk så en 2- 4 tusen max. Dette skulle jeg leve på samtidig som jeg hadde det vondt i sjelen hele tiden grunnet behandlingen. Det er mer også men orker ikke å fortelle alt...
Angsten var kommet og det var ikke vakkert, jeg turte ikke å ta buss, ikke gå på kjøpesenter, så vidt være med å handle, jeg var heller ikke med vennene min for jeg orket ikke å være iblant folk. Jeg hadde det vondt og det ble bare verre. Jeg orket ikke å fikse meg, heller ikke å gjøre noe særlig i huset.
Farmor forstod etterhvert hvordan jeg hadde det og kom over igjen for å hjelpe meg til å få noen å snakke med. Jeg fikk komme inn på psykisk helse. Her fikk jeg ei snill dame som jeg gikk tur med og jeg fikk snakket ut med. Dette hjalp en del å jeg turte å ta busset å være litt med venner etterhvert, men hadde forsatt angst. Jeg fikk tilbud om antideptabletter, men takket nei, for jeg ville greie meg uten.
Jeg ble søkt inn på AOF. Her måtte jeg møte opp hver dag å fikk beskjed om å finne meg en jobb (praksisplass som kunne bli lærlingplass) samme hva. Jeg fant en blomsterbutikk å tenkte nå skulle jeg bli blomster Camilla istede for blomster Finn. Dette gjorde jeg egentlig bare for å slippe presset, men gledet meg litt alikevell. Nå hadde jeg levd lavkarbo i ett halvt år å dette hadde hjulpet litt på angsten og deprisjonen, det hadde også samtalene.
Dagen før jeg startet i blomsterbutikken var jeg ute å ridde med ei vennine på Travhester. Jeg hadde vært redd hester etter en opplevelse før å vennina mi hadde akkuratt greid å få meg oppå igjen og mindre redd.
Jeg ville egentlig ikke ri den hesten jeg red da, siden jeg aldri hadde prøvd den før å syntes den virka stressa. Harald Inge visste hva jeg hadde opplevd å lovet at hesten var snill.
Dette var vinterstid å det var glatt ute, Hesten begynnte å klikke etter en 10 min og da var vi på veien.
Det var en bil foran meg å hesten var helt vill, den ville bare springe å tok helt ut. Jeg var redd, men greide å stoppe den. Da ble hesten enna mer sinna å prøvde å ta ut igjen. Men hun sle sidelengs slik at hun datt med foten min under seg, kneet ned mot asfalten og hodet mitt i bakken. Å det skjedde så fort at jeg blackaout. Jeg var så sint å så redd. Det var kjempe vondt å jeg kunne nesten ikke gå, det ble bare verre.
Vennina mi tok over hesten å jeg hinka den andre tilbake til stallen. Når jeg kom hjem fikk jeg sett på kneet, det var 4 ganger så stort som det andre, en haug med blåmerker og en stort dyppt sår midt på. Det gjorde kjempe vondt å jeg gråt og gråt mens jeg prøvde å rense det med aloe vera gel.
Neste dag måtte jeg jo på jobb da det var første dagen min. Jeg forklarte hva som hadde skjedd dagen før og sa jeg hadde skikkelig vondt.
Men jeg kunne jo nesten ikke gå å dunket meg borti alt så det ble bare verre. Jeg måtte på sykehuset og fikk sykemelding i 2 uker + hun spurte meg 4 ganger om jeg ville ha krykker, men det ville jeg ikke. Det var ikke brukket, eller brist, bare SKAMslått.
Jeg gikk tilbake på jobb etter en liten uke selv om jeg hadde super vondt. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde blitt skadet dagen før jeg skulle begynne. Følte at de hatet meg allerede.
Jeg ble mye syk som vanlig. Jeg jobbet der vel i 3 måneder ca å var konstant sjuk i 6 måneder med bihulebetennelse, halsbetennelse +++++ å det ville jo ikke ta slutt. Det tok slutt i februar, da hadde jeg drukket aloe vera juice i 3 måneder, å spist lavkarbo i 8 måneder og hadde gått ned 27 kg. Å siden dette var jeg frisk helt til nå i desember da jeg har hatt en uke med bihulebetennelse. Har ikke tatt noe rinexin for det, for sånne ting funker ikke lenger når en har kronisk.
Her er det vekten stabeliserte seg på, å har ikke rikket seg ned siden. 72 kg ca
Tilbake til historien, i april begynnte jeg og blogge etter å ha fått foresprøsel fra flere, de ville jeg skulle dele oppskrifter på bloggen, slik at det er lettere å få dele de ;).
Jeg liker egentlig ikke å skrive, så det har ikke blitt så mye av det.
I mai kom jeg inn i arbeid med bistand. Der fikk jeg ei fantastisk kjekk dame som kontakt som skulle hjelpe meg ut i et arbeid jeg ville ha. Jeg hadde nå funnet ut at på toppen av lista så stod det : Å få jobbe med lavkarbo, å få hjelpe andre. Dette var jo vanskelig siden det ikke var en jobb som allerede var.
Det eneste jeg visste om var GR sine teite lavkarbo kurs, og at Lothes hadde lavkarbokurs. Jeg sa jeg gjerne ville være med de å hjelpe til med kurser. Hun hørte med de og vi hadde møte med Finn Lothe.
Jeg håpet skikkelig på at han skulle finne en måte jeg kunne få bli med på.
Han trengte meg jo ikke som en ansatt, men fant ut at jeg kunne være med som en slags praksisplass. Jeg tjener ikke penger på det, men får det jeg får hos nav nå som er 9 tusen i måneden for de som lurer. Det er ikke mye, men jeg greier meg ok med det.
Jeg startet på Lothes i begynnelsen av september og har vært med å holde kurser sammen med han og Rune Hummelsund. Jeg blir kjent blant deltagerene og det gjør det lettere å jobbe med dette senere. Jeg får positive tilbakemeldinger etter kurset at de er veldig fornøyde med meg. Jeg jobber også med å hjelpe Finn med forbredelser til kursene og sende info etterpå. Jeg har ansvar for desserter og er med å lager middagene også. Målet som jeg og Rune jobber med er å få lokalag innen Kostreform i haugesund. Dette tar litt tid, men vi regner med å få det klart i begynnelsen av 2012.
Det er kostreform som er det jeg kommer til å jobbe mest med å tjene litt penger på etterhvert.
I dag har vekten endelig rikket seg litt fra en 72 som laveste til 70.7 kg
Kanskje er den endelig klar for å gå litt mer ned ;) håper det!
Nå har dere hørt store deler av historien min, det tok en del av meg å endelig skrive den ned, men så som jeg har gjort det føles deg godt.
Setter kjempe pris på kommentarer ;)
